Sjøtemperatur og straum

Sjøtemperatur og overflatestrømmer i området Leikanger-Balestrand.

Torbjørn Dale, Seksjon for Akvakultur, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal

At svømmefestivalen er lagt til begynnelsen av august er ikke tilfeldig. Mens lufttemperaturen normalt vil ha sitt maksimum i juli kommer maksimumet i sjøen noe senere.

Normalt vil Leikanger ha høyest lufttemperatur i juli nær 15 °C (se figur 1). I 2004 ble det imidlertid registrert et maksimum på nær 17 °C i august. I september faller temperaturen rask ned til omkring 10–11 °C .


Figur 1. Normaltemperaturen (°C) og temperaturen i 2004 målt i luften på Njøs Forskingsstasjon (data: Planteforsk).

Temperaturforhold i sjøen

Temperaturen i fjorden ved Menes, nær Balestrand, i 1996 (figur 2) følger i store trekk temperaturmønsteret i luften. Maksimumet i 0 m og 4 m på om lag 15,5 °C var i slutten av august. I september falt temperaturen raskt i 0 m til ca 12 °C, mens avkjølingen skjedde senere på 4 m hvor det i september fortsatt var ca 14 °C.


Figur 2. Enkeltmålingar av temperatur (°C) i sjøvannet ved Menes på 0 m og 4 m dyp i 1996 (data: Vidar Trettenes, Seksjon for Akvakultur).

Temperaturforholdene i selve Sognefjorden (Sognefjord challenge) og i Esefjorden (Mini challenge) vil kunne være litt ulikt det som er målt på Menes.

For det første vil det være enkelte lokale forskjeller. I områder hvor det renner ut kalde elver vil temperaturen sannsynligvis ligge noe lavere enn områder langt fra elveutløp. Elvevannet som renner ut i fjorden er lettere enn sjøvannet og vil derfor ligge øverst. Denne ferskvanns/brakkvannsstrømmen vil etter hvert dreie mot høyre for sin utstrømmingsretning. På grunn av de to elvene som renner ut i Esefjorder det grunn til å anta at overflatevannet vil være noe kaldere på fjordens vestside enn østside.

For det andre vil varierende vind- og strømforhold kunne påvirke overflatetemperaturen. Det ferske vannet som kommer med alle elver og bekker som renner ut i fjorden er med på å lage et lavsaltholdighets brakkvannslag i de øverste metrene. I begynnelsen av august vil overflatevannet sannsynligvis være noe varmere enn saltvannslaget under. Når vinden blåser over vannet under disse forhold vil vindretningen avgjøre om overflatevannet blir noe varmere eller noe kaldere. Ved pålandsvind vil det oppvarmete overflatevannet bli oppstuvet mot land og temperaturen vil kunne øke noe. Ved fralandsvind derimot vil det lette oppvarmete overflatevannet blåse bort og bli erstattet med kaldere vann fra det underliggende lag. Slike skifter i vindretning vil lett kunne endre temperaturen med et par grader eller mer nær land i løpet av et døgn eller kortere. De større temperaturvariasjonene i 0 m sammenlignet med 4 m (se fig. 2) ved Menes skyldes sannsynligvis veksling mellom pålandsvind og fralandsvind.

Temperaturen i selve Sognefjorden er sannsynligvis mindre påvirket av lokale forskjeller og vindvariasjoner enn de mer landnære områdene.

Strømforhold

Det er mange ulike strømtyper i overflatevannmassene i fjorder. De viktigste er tidevannsstrømmer , vindrevne strømmer, kyststrømmen og brakkvannsstrømmen.

Tidevannstrømmene er forutsigbare og styres av månens posisjon i forhold til jorden. Tidevannsstrømmene følger tidevannsrytmen og går innover fjorden på fløende sjø og utover på fjærende. Det er litt over 6 timer fra fjære til flo og tilsvarende tid fra flo til neste fjære. I timene rundt flo og fjære er strømmene svakest, mens de er sterkest midt mellom flo og fjære.

Vindstrømmene er ikke foutsigbare som tidevannstrømmene. I fjordene vil fjordens form styre mye av vindretningen slik at vinden følger ofte fjorden innover eller utover. Denne vinden vil sette i gang vindstrømmer som tilsvarende følger innover eller utover fjorden.

Langs norskekysten går det en nordoverrettet strøm, den såkalte Kyststrømmen. Når den møter munningen av en fjord, for eksempel Sognefjorden, vil den dreie til høyre inn fjorden og holde seg på høyre side, dvs. sydsiden av Sognefjorden. På Nordsiden av Sognefjorden vil det være en utovergående brakkvannstrøm drevet av ferskvannstilførselen til fjordene.

Samvirke mellom de ulike overflatestrømmene.

Det endelige strømbildet vil være et resultat av alle disse ulike mekanismene og deres innbyrdes styrkeforhold. I tillegg vil nes kunne øke hastigheten. Nes og bukter vil også kunne skape bakevjer. På noen tidspunkt vil de fleste strømmene gå i samme retning, vi får da de sterkeste strømmene. Andre ganger vil for eksempel vindstrømmen kunne svekke de andre strømmene.

For meir informasjon om flo og fjøre, sjå Varslingsteneste for tidevatn (flo og fjære) frå Universitetet i Oslo.